Hevnen - min norsktentamen

Stine lå i senga å vurderte om hun skulle sove bort dagen. Hvorfor skulle hun gå på skolen uansett? Ingen likte henne, det var bare mobbere på hele skolen. Stine hadde aldri gjort noe mot dem, men av en eller annen grunn så ble hun mobbet og sett ned på. Stine hadde ingen motivasjon til å gå på skolen. Det var ingen som visste om mobbingen. Hun kunne ikke si det til noen, for hva ville skje da? Ville de sparke henne hardere enn noen gang? Hun fnyste ved tanken.

-Stine! Bussen kommer om fem minutter! ropte moren høyt.

Stine dro seg opp av den myke senga, og så ut av vinduet. Sola strålte mer enn noen gang. Det var garantert over tjue grader ute. Stine måtte gi seg i øynene. Var det virkelig så varmt her i Tromsø? Hun smilte for en gang skyld, og gikk sakte ned trappa. Moren kom springene mot henne med busspenger og mat før hun ga henne en klem, og sprang videre ut døra. Stine puttet pengene i lomma, og hev seg på sykkelen. Busspengene fikk hun heller kjøpe seg noe godteri for, bussen hadde uansett gått.

Hun syklet så fort som beina maktet, mer klarte hun ikke. Vinden suste mot ansiktet hennes, og tårene rant på grunn av den tørre luften. Da hun endelig kom til skolen møtte hun mange kjente fjes. De fjesene som sto og flirte når hun ble sparket og slått, de fjesene som tilhørte de som mishandlet henne, og de fjesene som så på, men ikke grep inn. Hun hatet alle disse fjesene, og kunne gjort mye for å knust alle i fillebiter ? hun turte bare ikke. De fleste flirte da de så henne, og hun var fult klar over hvorfor. I dag ventet de på den hevnen som hun hadde utalt seg om i går, den hevnen med at hun skulle banke alle.

Timene gikk, og snart kunne hun sykle hjem fortere enn hun egentlig klarte. Hun hadde egentlig tenkt seg opp på butikken for å kjøpe seg en sjokolade, men pengene hadde en av guttene tatt i det de datt ut av lomma hennes fordi hun ble dytten ned i asfalten. Klokka ringte, og hun sprang ut av klasserommet. Robert, den aller verste, stoppet henne i døra.

- Klokka seks på butikken, da skal du vise oss denne hevnen din! sa han mens han hånte. Stine nikket forsiktig og sprang videre.

Sykkelen var ødelagt. Det lå en lapp ved siden av der det sto ´´Ingen årsak, stygga. Hilsen dine beste venner´´ Hun kjente hatet strømme på, nå skulle de virkelig få hevn. Dette orket hun ikke lengre! Stine trillet den ødelagte sykkelen bortover veien. Det så sikkert helt forferdelig ut. Begge hjulene var punktert, og styret var knekt i to. De som ikke så at dette var hærverk kunne ikke ha mye i IQ. Etter en et langt stykke satt hun igjen sykkelen. Hun orket ikke å drasse på denne ødelagte og ubrukelige sykkelen mer.

Hun braste inn døra og la seg på sofaen. Klokka var allerede fem. Hun hadde brukt to timer på å komme seg hjem på grunn av de idiotene som hadde ødelagt sykkelen hennes. Tårene rant nedover kinnet. Hun visste ikke hva hun skulle gjøre. Skulle hun gå på butikken for å vise dem, eller skulle hun bare si i fra til moren? Stine bestemte seg for å ikke feige ut, og begynte å gå sakte men sikkert opp mot butikken. Den veien hun gikk hver dag. Den veien mot skolen som hun virkelig hatet. Alle de gangene hun hadde blitt kjørt ned av syklene til disse idiotene av noen mobbere. Denne nye jenta som aldri fikk seg noen venner fordi hun var litt for lav, ikke pen nok, ikke tynn nok, og ikke så smart. Disse tingene var egentlig bare småting, men disse småtingene ble ganske store med tanke på at de hadde ødelagt livet hennes. Hun hadde mange ganger vurdert å flytte til faren, men da hun hadde spurt moren så hadde hun bare spurt om hun ikke trivdes. Hva skulle hun si da? Hun turte jo ikke å si at hun ble mobbet. Som oftest sa hun ´´Nei forresten, jeg orker ikke å flytte og skaffe meg nye venner når jeg har sånne fantastisk venner her. Jeg savner bare Oslo litt.´´ Til slutt hadde hun satt på smilet, det smilet som man bare kunne klistre på og late som om livet var fantastisk.

Hun kunne se butikken. Det gule bunnprisskiltet lyste opp i den mørke lufta. Guttene vinket som om de var venner. En ting var sikkert, hun kom aldri til å bli deres venn.

-Ja? Når skal du vise oss hevnen din da? Når skal du liksom banke oss opp? Kom igjen a! ropte Robert før hun rakk å nærme seg engang.

-Bare vent du. Svarte Stine med en skjelvende og nervøs stemme.

Stine hadde en plan, en forferdelig plan. Hun hadde verken tenkt til å banke dem opp eller leie inn noen til å gjøre jobben. Planen var å gi dem skyldfølelse, og det skulle de ha resten av livet. Dette skulle de tenke på hver eneste dag, og de skulle ikke smile på lenge. Denne følelsen skulle ta knekken på dem, og en vakker dag skulle de innrømme hva de hadde gjort visst de ikke allerede hadde tatt det samme valget som hun hadde gjort.

Stine kom nærmere, og guttene smilte bredere. Tårene rant med tanke på hva hun hadde tenkt til å gjøre. Det hun hadde tenkt å gjøre mot foreldrene. De fortjente ikke dette, men hun orket bare ikke mer. Det kom aldri til å bli bedre. Guttene kom bare til å sparke hardere, og de andre jentene ville bare late som de ikke så hva som hendte. Stine gikk mot hovedveien, det var helt mørkt. Hun stilte seg midt i veien. De som satt inne i bilene hadde ingen sjans til å se henne for hun hadde kun på seg svarte klær, dette var en stor del av planen. Bilene kom nærmere og akkurat i det en bil traff henne ropte guttene ´´NEEEEEEEEEI!!!!´´. Nå kunne de bare angre.


Marita. Bare for å få med et bilde som faktisk passet litt. 

Dette er da min norsktentamen som jeg fikk 5- på. Hadde litt lyst til å dele den, så da gjør jeg det. Håper noen tar seg tid til å lese! :-)

Hva synes du?


10 kommentarer

AINA OG INGRID

25.05.2011 kl.22:53

Den va braaa, du sendte den t me samme dag du skreiv den;;

// digggg! ååeeee,i vil

- aina

Keths!

25.05.2011 kl.22:58

Håper du har hatt en flott dag :-D

tine

25.05.2011 kl.23:37

Koselig å sette seg på verandaen med en Marlboro light og lese historia di. :)

Helene Bugge

26.05.2011 kl.00:06

Wow, sykt bra! :)

Marita <3

26.05.2011 kl.14:51

Skikkeli bra! Godt jobba, SNUGGIEDUGGIENUGGIEBOOGIEWOOGIE<3<3

-Marita
Sykt bra da!:-) flinka<3

guro

26.05.2011 kl.21:38

den var kjempe bra ! :D

Synes du brurde fått høyere enn 5- ;)

Anja Bugge

26.05.2011 kl.21:55

guro: åh, tusen takk!:D
Oj, det var skikkelig bra skrevet! Rart du fikk 5- på den! <3 Syns du skulle hatt en 6'er jeg :D <3 hehe! men sykt bra! Satt meg veldig inn i sitvasjonen ;D <

maleneogmarita

27.05.2011 kl.16:07

Herrigud ! Skjukt bra da ville læse meir i når d va ferdi ..hahah :D

-Malene

Skriv en ny kommentar

Anja Bugge

16, Molde

Hei! Jeg heter Anja og kommer fra Molde. Spiller håndball, fotball og blogger da SEFF. Ha en fin dag :-)


Deksler for iPhone
Image and video hosting by TinyPic Image and video hosting by TinyPic Image and video hosting by TinyPic Image and video hosting by TinyPic Image and video hosting by TinyPic Image and video hosting by TinyPic
hits